Kapittel 9 – Reduksjonistisk vitenskap og religion

Utdrag fra kapittel 9:

Kontroll av østrus vil åpne dørene for industriell griseproduksjon. Kontroll av hunnens syklus er den manglende brikken for en samlebåndtilnærming.
Earl Ainsworth, Farm Journal, 1976

Det finnes ingen religion uten kjærlighet. Folk kan snakke så mye de vil om religion, men om den ikke lærer dem å være gode mot dyr så vel som mot mennesker, er det en svindel.
Anna Sewell, Black Beauty

Det er blitt sagt at måten et folk ser naturen på,
bestemmer alle deres institusjoner.

Ralph Waldo Emerson, English Traits

SØNNER AV GJETERKULTUREN

Vitenskap og religion er grunnleggende institusjoner i vår kultur som representerer mange av våre høyeste idealer og bidrar til våre liv og velvære på flere måter. Ordet vitenskap kommer fra «å vite», og religion kommer fra religare, «å binde seg til». Det første handler om vår higen etter å forstå verden og oss selv gjennom systematisert vitenskap, og det andre dreier seg om vår lengten etter å gjenforenes eller forbindes med livets åndelige kilde og å leve i harmoni med hverandre og den større orden. Både vitenskap og religion er massive institusjoner som hver har millioner av ansatte og bruker milliarder av dollar på prosjekter som alle, i teorien, er ment å gi oss økt helse, sorgløshet, trygghet, forståelse, mening og glede.

Det er få som vil si at religion og vitenskap ikke har vært til nytte for oss, men mange vil hevde at de også har bidratt sterkt til krig, ødeleggelse og elendighet – at de har forsterket problemer i tillegg til å løse dem. Hvorfor det? Mer spesifikt, hvorfor har ikke de tusener som gjennom vitenskapelig og åndelig utvikling prøver å helbrede verden og gjøre den til et bedre sted, rettet oppmerksomheten mot den åpenbart voldelige og rovdyraktige mentaliteten matvalgene våre bygger på? I tillegg til vår generelle motstand mot å innrømme at vi er medskyldige i dyremishandling når vi setter oss ned for å spise, er det en annen medvirkende faktor: Reduksjonismen som preger mange institusjoner innen vestlig filosofi og religion og som er med på å usynliggjøre avgjørende sammenhenger.

Revolusjonen i den menneskelige bevissthet som angivelig hadde sin begynnelse i Irak for om lag 10 000 år tilbake med domestiseringen og gjetingen av store dyr som skulle brukes til mat, var en reduksjonistisk revolusjon. Dens mest særegne trekk var reduksjonen av både det ytre og det indre: Store, mektige dyr ble redusert til fangenskap og rutinemessig slakt, og mennesker fikk redusert respekt for dyr og dermed også for naturen. Våre forfedre ble til rovdyr overfor et bytte som var sterkt redusert – gjetede dyr ble til gjenstander som ble voktet, knivstukket og halshugd. Slik ble gjeterne til reduserte og følelsesmessig avstumpede rovdyr, ettertrykkelig disponert, i samme ånd, til å skape reduksjonistiske vitenskapelige og religiøse institusjoner som kunne rettferdiggjøre deres holdninger og adferd.

I tillegg til å skape reduksjonistiske vitenskapelige og religiøse systemer, grunnla de gamle gjeterkulturene også reduksjonistiske og rovdyraktige økonomiske systemer som i økende grad betraktet mennesker som økonomiske enheter. Dette førte etter hvert til svært skjev fordeling av velstand. Om lag 3000 år tilbake kan vi i de eldste skriftene – som dem av Homer, Det gamle testamente og de sumeriske kileskriftene – se et økonomisk system dominert av rike konger som eide mye storfe og som gikk til krig for å utvide beiteområdene. Andre mennesker ble redusert til ressurser som kjempet, produserte og forbrukte til fordel for den velstående eliten. Tidlig vitenskap ble brukt til å manipulere blodslinjene til storfe for å maksimere produksjonen av kjøtt, melk og ull. Religion ble brukt til å rettferdiggjøre og til og med beordre slakt av dyr til mat. Det er disse institusjonene vi har arvet og som vi lever med i dag, og som lever i oss ettersom vi fortsatt spiser mat fra reduserte dyr.

Det er interessant å legge merke til at selv om konvensjonell vitenskap og religion ofte ligger i bitter strid med hverandre, har de faktisk underliggende antagelser som er slående like. De er begge stolte sønner av gjeterkulturen, og de har begge en tendens til å forsterke den reduksjonistiske mentaliteten som kreves av dem som lever innenfor fedrekulturen. Denne mentaliteten er nødvendig for å opprettholde det vanemessige slaveholdet og spisingen av store dyr og for å støtte opp om et økonomisk system som er basert på ekskludering og utnytting. Iblant har det kommet til individer som til en viss grad har klart å overskride og løfte disse vitenskapelige og religiøse institusjonene, men institusjonene selv har stort sett utøvet et press som forsterker reduksjonismen i gjetermentaliteten. For eksempel kunne både vitenskap og religion ha blitt enormt beriket av det ikke-reduktive feminine prinsippet (Sofia), men hun er forhatt av gjeterkulturen, og konvensjonell vitenskap og religion betrakter henne vanligvis med stor mistenksomhet, til skade for seg selv.

I stor grad lyktes faren og sønnene hans i å underkue Sofia på grunn av de daglige «ofringene» av millioner av dyr til våre middagsbord: Dette masseritualet som reduserer vår intelligens og fortrenger vår helbredende visdom. Som visdom er Sofia både vitenskapens og religionens overordnede mål, men ved å tjene den autoritære og reduksjonistiske gjetermentaliteten har de nærmest avvist henne, med de tragiske åndelige konsekvensene som vi kan se overalt.

VITENSKAP OG SLAVERI

Å gjøre levende systemer om til maskiner for oppbygging av kapital ville ikke vært mulig uten hjelp av en reduksjonistisk vitenskap som gjør to ting for deg.
På den ene siden tar den livet av din etikk og medfølelse siden reduksjonismen forvandler levende systemer til livløse deler som er satt sammen utenifra – og reduksjonismen blir en slags etisk bedøvelse som i bunn og grunn sier: «Ikke bekymre deg over det etiske aspektet, for dette er bare en klump med materie som du kan leke deg med.» Det er som om du leker med leire.
Og den gir deg også den manipulerende makten til å presse mer melk ut av ei ku, til å produsere mer fettfattig kjøtt fra kuene, til å stenge kuene inne i stadig trangere båser, til å slakte dem raskere.
Det er gjennom disse systemene kapitalen bruker vitenskapens reduksjonisme til egen vekst og til å ta livet av vesener som har rett til sitt eget liv.
Vandana Shiva, ph.d.

Konvensjonell reduksjonistisk vitenskap har røtter i den kartesianske dualismens skille mellom ånd og materie og fornekter kategorisk alt som ikke er fysisk målbart. Denne materialistiske mythosen ignorerer åndeligheten og den mystiske bevisstheten og har en tendens til å redusere både dyr og mennesker til rene overlevelsesmaskiner som er drevet av genetiske og kjemiske krefter. Den forsterker vrangforestillingen om at vesener kjemper og konkurrerer i et univers uten mål og mening. Dette har gjort vitenskapen til et kraftig instrument i hendene på en velstående elite og det militærindustrielle komplekset den kontrollerer.

Ved å fjerne dyrenes og naturens iboende livsformål og redusere liv til materielle prosesser, genetisk programmering og operant betinging, blir vårt eget livsformål, vår egen mening, verdi og status definert i henhold til hvor effektivt vi tjener det økonomiske og politiske systemet. Den reduksjonistiske vitenskapen dyrker et kaldt og kalkulerende syn som lar oss redusere vesener til tall i de nytte-kostnadsanalysene som utføres av industriøkonomer og militære strateger. Dette har bidratt til å rettferdiggjøre gjeterkulturens vane med å gjøre dyr og natur til gjenstander, og i en forlengelse av dette tingliggjør vi hverandre og oss selv.